REFERANSER
"Pasientene har blant annet fått bedre innsikt i hvordan de selv kan redusere muskelspenninger i kroppen gjennom puste- og avspenningsøvelser som de lærte seg på kurset."

Jan Danielsen, Manuell terapeut
REFERANSER
"Jeg har god erfaring med å henvise mine pasienter videre til oppmerksomhetstrening hos Nysikt. Dette gjelder spesielt mennesker med stresslidelser, men jeg anbefaler kursene like mye til alle som opplever at de har en hektisk hverdag, og som gjennom kursene får verktøy til å forebygge stress."

Nina Skogseth, Naprapat
REFERANSER
"Britt Mari Åkenes er en inspirerende og dyktig kursleder. Jeg anbefaler mindfulness og Britt Mari til private og andre bedrifter."

Leni Bang,
Helse & Sikkerhet BA
REFERANSER
"Både innhold og form i Britt Maris kurs er meget gode. Jeg anbefaler henne både som samarbeidspartner og kunnskapsformidler."

Mariann Skaug, SI

Oppmerksomhetstrening innen helse

Over de siste tredve årene har nærværsbaserte tilnærminger fått en solid forankring innen vestlig medisin og psykisk helsevern, og et bredt anvendelsesområde i forhold til en rekke fysiske og psykiske lidelser.

Nærværstrening ble første gang introdusert i vestlig medisin i 1979 av professor Jon Kabat-Zinn ved University of Massachusetts, USA, og representerte da noe helt nytt i medisinsk behandling. Kabat-Zinn utviklet Mindfulness-based Stress Reduction (MBSR), et 8-ukers program med systematisk nærværstrening for pasienter med kroniske smerter og andre somatiske sykdommer (Kabat-Zinn,1979).

Nettopp smerte illustrerer på en god måte hensikten med nærværstreningen. Vi reagerer gjerne på smerter ved å forsøke å få dem til å opphøre, og kan bruke mye energi på å ønske at smertene ikke var der. Og selv om man skulle tro at forsøk på å fjerne smerten var til hjelp, er en grunnantagelse innen nærværsbaserte tilnærminger at dette har stikk motsatt effekt: Fokuset på smerten opprettholdes, og i tillegg skapes tilleggsbelastning gjennom den manglende aksepten for at ting er som de er. Selve smertelidelsen er en kombinasjon av fysisk ubehag, negative tanker og følelsesmessige reaksjoner som uro, angst og depressive symptomer.

Kjernen i MBSR-programmet er å trene på å forholde seg til smerten på en annen måte – å bli oppmerksom på smertene og ens reaksjoner på dem, og å møte dem med aksept og nysgjerrighet akkurat som de er, uten å forsøke å endre på dem. Dette innebærer å ikke ta tankene og følelsene om smertene som uttrykk for sannheter verken om smertene, en selv eller livet ens, men som forbigående mentale hendelser i sinnet. Forskning viser at MBSR endrer forholdet til de negative tankene og følelsene, og at de dermed mister mye av sin kraft– noe som gjør at mennesker som plages av kroniske smerter opplever økt mestringsevne og livskvalitet (Kabat-Zinn, Lipworth, & Burney, 1985; Morone, Greco, & Weiner, 2008).

Nærværstrening har videre vist seg å ha gode effekter for mennesker med kroniske eller langvarige somatiske plager, som diabetes (Gregg, Callaghan, Hayes & Glenn-Lawson, 2007), livskvalitet etter påført hjerneskade (Bedard m. fl., 2005), stressnivå hos pasienter med bryst- eller prostatakreft (Carlson, Speca, Faris & Patel, 2007), kronisk utmattelsessyndrom (Surawy, Roberts & Silver, 2005) og fibromyalgi (Grossman, Tiefenthaler m. fl., 2007).

Forskning har vist at systematisk nærværstrening har en rekke gunstige effekter for mennesker med somatiske sykdommer og psykiske plager. For psykiske plager er det utover depresjon blant annet funnet positiv effekt av nærværstrening for pasienter med psykoseproblematikk (Chadwick, Taylor & Abba, 2008), for pasienter med rusavhengighet (Bowen m. fl., 2006), spiseforstyrrelser (Baer, Fischer & Huss, 2005), søvnvansker (Windbush, Gross & Kreitzler, 2007), AD/HD (Zylowska m.fl., 2008), bipolar lidelse (Williams m.fl., 2008), tvangslidelse (Singh m. fl., 2004) og generell angstlidelse (Evans m. fl., 2008).

Basert på MBSR utviklet forskerne Segal, Williams og Teasdale ved Cambridge University i Storbritannia i 2002 Mindfulness-Based Cognitive Therapy (MBCT) for behandling av depresjon. Forskningen hadde lenge forsøkt å identifisere mekanismene som opprettholder risiko for tilbakefall for personer som har vært deprimert tidligere. Resultatene tyder på at det er avgjørende hvordan man forholder seg til sine egne plager og symptomer. Såkalt kognitiv reaktivitet – det vil si grubling over, unnvikelse fra og forsøk på å undertrykke depressive symptomer  – er blitt identifisert som selve hovedmekanismen i opprettholdelsen av risiko for depressive tilbakefall. Tankene om depressive symptomer forsterker nedstemtheten, gjør en mer klar over diskrepansen mellom hvordan man har det og hvordan man ønsker å ha det og hindrer andre mer effektive forsøk på problemløsning.

På samme måte som i MBSR øver man gjennom nærværstreningen på en alternativ holdning til de depressive symptomene – å møte dem med aksept og nysgjerrighet, og å observere dem komme og gå, uten å måtte gjøre noe med dem eller forsøke å få dem til å gå over. Effektstudier viser at MBCT fører til betydelig redusert risiko for depressive tilbakefall for pasienter med tre eller flere tidligere depressive episoder (Ma & Teasdale, 2004), reduserer symptomer ved behandlingsresistent depresjon (Kenny & Williams, 2007, Eisendrath m. fl., 2008), reduserer symptomer for akutt deprimerte pasienter (Finucane & Mercer, 2006; Kingston m. fl, 2007), og reduserer symptomer inklusive suicidalitet ved kronisk depresjon (Barnhofer m. fl., 2008). Ved Oxford University forskes det nå på effekten av MBCT for suicidale pasienter.

Referanser

Baer, R. A., Fischer, S., & Huss, D. B. (2005). Mindfulness-based cognitive therapy applied to binge eating: A case study. Cognitive and Behavioral Practice, 12, 351–358.Bedard m. fl., 2005
Barnhofer, T., Crane, C., Hargus, E., Amarasinghe, M., Winder, R., & Williams, J. M. G. (2009). Mindfulness-based cognitive therapy as a treatment for chronic depression: A preliminary study. Behaviour Research and Therapy, 47, 366-373.
Bowen, S., Witkiewitz, K., Dillworth, T. M., Chawla, N., Simpson, T. L., Ostafin, B., Larimer, M. E., Blume, A. W., Parks, G. A., & Marlatt, G. A. (2006). Mindfulness meditation and substance use in an incarcerated population. Psychology of Addictive Behaviors, 20, 343–347.
Carlson, L., Speca, M., Faris, P., & Patel, K. (2007). One year pre-post intervention follow-up of psychological, immune, endocrine and blood pressure outcomes of mindfulness-based stress reduction (MBSR) in breast and prostate cancer outpatients. Brain, Behavior, and Immunity, 21, 1038–1049.Chadwick, P., Taylor, K. N., & Abba, N. (2005). Mindfulness groups for people with psychosis. Behavioural and Cognitive Psychotherapy, 33, 351-359.
Evans, S., Ferrando, S., Findler, M., Stowell, C., Smart, C., & Haglin, D. (2008). Mindfulness-based cognitive therapy for generalized anxiety disorder. Journal of Anxiety Disorders, 22, 716–721.
Eisendrath, S. J., Delucchi, R. B., Fenimore, P, Smit, M., & McLane, M. (2008). Mindfulness-Based Cognitive Therapy for Treatment-Resistant Depression: A Pilot Study. Psychotherapy and Psychosomatics, 77, 319–320.
Finucane, A. & Mercer, S. W. (2006). An exploratory mixed methods study of the acceptability and effectiveness of mindfulness -based cognitive therapy for patients with active depression and anxiety in primary care. BMC Psychiatry 2006, 6:14

Deler av tekst hentet med tillatelse fra Norsk forening for oppmerksomt nærvær i helse, utdanning og forskning. For  et større forskningsarkiv kontakt nysikt ved Britt Mari Åkenes.