Kort om forskning

Forskning og erfaring har vist at tilnærminger basert på Oppmerksomt nærvær/Mindfulness kan ha gunstig effekt på mennesker i alle aldere, også barn og unge. Systematisk trening på Oppmerksomt nærvær/Mindfulness kan øke evnen til stresshåndtering, selvregulering og relasjonskompetanse. Det er derfor økende interesse for oppmerksomt nærvær innenfor helsefag, utdanning og arbeidsliv.

Forskere fra ulike fagfelt viser økende interesse for å studere oppmerksomt nærvær/Mindfulness og de virkninger som nærværstrening kan ha. Nyere studier viser at jevnlig trening på oppmerksomt nærvær/Mindfulness fører til endringer i hjernens struktur og funksjon. For eksempel har man hos person med lengre meditasjonserfaring funnet økt tetthet av nervevev i områder av hjernebarken som er involvert i oppmerksomhet, kroppsbevissthet og effektiv informasjonsbearbeiding (Lazar m.fl., 2005).

Det er også påvist gunstige endringer i deler av hjernen knyttet til stressaktivering og følelsesmessig reaktivitet etter et 8-ukers kurs i mindfulness-based stress reduction (MBSR)(Hölzel m.fl., 2009). Davidson og kollegaer (2003) fant at et tilsvarende 8-ukers kurs førte til styrket immunrespons samt endringer i hjernens aktiveringsmønster målt med EEG.

Videre er det vist at sentrale evner som arbeidshukommelse og konsentrasjon styrkes som en følge av nærværstrening, og det samme gjør evne til å regulere stress og negative følelser (Jha, Krompinger, & Baime, 2007; Tang m. fl., 2007). Fagfolk antyder også at forskning på oppmerksomt nærvær vil kunne bidra til forståelsen av komplekse fenomener som personlighet, identitet og bevissthet (Lutz, Dunne, & Davidson, 2008).

Se også aktuelle artikler m.m som det ligger linker til her på nettsiden.

For en mer omfattende litteraturoversikt over forskning på ulike områder kan nysikt ved Britt Mari Åkenes kontaktes. Dette gjelder forskning inne en rekke områder feks muskel – og skjelettplager, hjerte- og karproblematikk, AD/HD, angst, depresjon, bipolar lidelse, spiseforstyrrelser, diabetes, psoriasis, fybromyalgi, kronisk utmattelsessyndrom,  m.m.

Davidson, R. J., Kabat–Zinn, J., Schumacher, J., Rosenkranz, M., Muller, D., Santorelli, S. F., et al. (2003). Alterations in brain and immune function produced by mindfulness meditation. Psychosomatic Medicine, 65, 564–570.

Hölzel, B., Carmody, J., Evans, K. C., Hoge, E. A., Dusek, J. A., Morgan, L., Pitman, R. K., & Lazar, S. W. (2009). Stress reduction correlates with structural changes in the amygdala. Social Cognitive and Affective Neuroscience, 3, 55–61.

Jha, A. P., Krompinger, J., & Baime, M. J. (2007). Mindfulness training modifies subsystems of attention. Cognitive, Affective & Behavioral Neuroscience, 7, 109–119.

Lazar, S. W., Kerr, C. E., Wasserman, R. H., Gray, J. R., Greve, D. N., Treadway, M. T., et al. (2005). Meditation experience is associated with increased cortical thickness. Neuroreport, 16, 1893–1897.

Lutz., A., Dunne, J. D., & Davidson, R. J. (2008). Meditation and the neuroscience of consciousness: An introduction. In P. D. Zelazo, M. Moscovitch, & E. Thompson (Eds.), The Cambridge handbook of consciousness (pp. 499–551). Cambridge: Cambridge University Press.

Tang, Y.–Y., Ma, Y., Wang, J., Fan, Y., Feng, S., Lu, Q., Yu, Q., Sui, D., Rothbart, M. K., Fan, M., & Posner, M. I. (2007). Short–term meditation training improves attention and self–regulation. Proceedings of the National Academy of Sciences, 104, 17152–17156.

Deler av teksten er gjengitt med tillatelse fra Norsk forening for oppmerksomt nærvær i helse, utdanning og forskning.